Mange år senere, foran eksekusjonspelotongen, måtte oberst Aureliano Bunedía tenke på den ettermiddagen for så lenge, lenge siden, da faren tok ham med for å vise ham isen. Macondo var den gang en landsby med tyve hus av leire og bambusstokker, ved bredden av en elv med krystallklart vann, som strømmet over blankskurte stener, hvite og enorme som forhistoriske egg.